Pus med personlighet!

Nå har vi blitt litt mer kjent med Bjarne Håkon, og vet at det er mer til han enn bollekinn. Han er ganske lat, og ligger gjerne på sofaen hele dagen. Hvis noe skjer skal han være med, for eksempel gå rundt føttene når vi lager middag, eller sitte utenfor baderomsdøra når vi går på do. Han har tidenes mandige mjau, og rasjonerer maten sin når det begynner å bli lite i skåla.

Bjarne er også en liten reddhare til tider. Ovnen går han ikke nærme i det hele tatt, og dusjen er kjempeskummel. Kos er det beste han vet, og det å blir utestengt fra soverommer hater han. I sofaen er han nødt til å ligge akkurat midt  på, og strekke seg så lang han er, slik at ingen andre får sitte der.

Bjarne er egentlig en ganske artig  pus!

Bjarne Håkon

Vi har fått en ny krisekatt. Han heter Bjarne Håkon og er stor, svart og lat. Han liker seg best bak sofaen - hvordan han greier å presse seg inn bak der, aner ikke jeg - eller der det er folk. Skjer det noe, så følger han etter, nesten som en hund.

Nå er jeg sykmeldt en uke, rett og slett. Jeg har gjort for mye, for lenge, og trenger å slappe av. Det er litt rart egentlig å ha masse tid til meg selv. Jeg merker hvor lite jeg klarer å gjøre én ting om gangen. For hver ting jeg gjør kommer jeg på fem til. Og jeg kan ikke for eksempel bare se en film. Jeg må strikke, lage mat, planlegge bursdagsgaver og vaske opp samtidig. Så nå er utfordringen min å gjøre én ting om gangen. Og slappe av.

Flaks at jeg har en stor, svart og lat katt som kan vise meg hvordan det gjøres.

Fra den alltid fantastiske: www.cheezburger.com

Mission: failed

Dagen i dag har vært en merkelig dag.

Offisielt har jeg hatt første skoledag i 2011 i dag. Den begynte med å hjelpe Erlend å stå opp kjempetidlig, slik at han kom seg til Dragvoll på forelesning kvart over åtte. Jeg tror det er første gang at han har vært morgengrumpy og jeg har vært blid. Det merkelige her er altså at jeg var blid, men jeg tror kanskje det var mest en motvekt mot Erlend, for å prøve å få han i bedre humør.

Etter at matpakka var smurt, og skolesekken pakket, la jeg meg igjen, men fikk selvfølgelig ikke sove. Også ganske merkelig til meg å være. Jeg sto opp, satte på en klesvask (!) og dro på skolen. Der øvde jeg, og hadde etterhvert noen timer observasjonspraksis.

Etter dette tenkte jeg å dra hjem for å gjøre unna endel ting som jeg føler jeg må få gjort, men vår kjære ytterdør hadde slått seg vrang. Jeg fikk virkelig ikke opp døra. Jeg sto der i kulda og frøys, og Erlend var på jobb på Ranheim, uten mobil med strøm. Derfor tenkte jeg at jeg skulle gjøre det beste utav det - som pappa ville ha sagt - og gikk ned til Solsiden. Det satte jeg meg på Egon, med noe lesestoff, en kopp kaffe og pizzabuffet. Alt var fryd og gammen, helt til paret på nabobordet begynte å oppføre seg ganske merkelig.

Jeg må påpeke at det var lite folk i restauranten, og jeg (og dette paret) satt i et litt avsidesliggende avlukke. Plutselig gikk det opp for meg at disse to nettopp hadde slått opp, rett der foran meg. Kjipt i seg selv, men også ganske flaut ettersom jeg fikk med meg absolutt alt de sa. Det var heller ikke så enkelt å flytte seg, det hadde blitt hakket påfallende. Jeg satt derfor der, og begravde meg i boka og kaffekoppen, og prøvde alt jeg kunne å bli usynlig.

Nå har jeg skrevet massivt langt allerede (jeg vet de fleste av dere som leser dette ikke gidder mer enn noen avsnitt), så jeg skal konkludere med at dagen ble avsluttet med å stå ute i 40 min og vente på min kjære. I morgengrumpiheten hadde jeg spurt erlend når han var ferdig ("Du er ferdig ti, sant?"), men det viste seg å være halv elleve.

Mitt første nyttårsforsett er brutt: jeg har definitivt ikke sluttet å fryse på tærne.

2011 - a year to remember

Det har blitt et  nytt år, og for å være helt ærlig så kom det litt brått på. Jeg ble syk i jula, og jobbet hele mellomjula. Og plutselig var det nyttårsaften. Jeg tenkte kanskje jeg skulle prøve å oppsummere 2010, men hvor interessant det er vet jeg ikke. Jeg ser heller framover, og kommer med et par spådommer for store og spennende 2011, som jeg kan le av om et års tid:

2011 er året jeg blir superduperflink til å spille trombone, og året jeg endelig erverver litt selvdisiplin.

I 2011 skal jeg reise!

Alle bøkene i bokhylla mi som ser fantastisk spennende ut skal leses! (men samtidig fylles med flere, enda mer spennende bøker).

Kanskje jeg kommer til å flytte i 2011? Til over bakken? Grevling, får eg sitte på hovudet ditt?

Jeg skal bli gladere i de jeg er glad i, bli bedre kjent med de som er artige bekjente, utforske det som er spennende ukjent, høre all den altabsorberende musikken. Og slutte å fryse på tærne.